Å velge riktig sveiseprosess er avgjørende for å opprettholde integriteten til varmt prosessert Legerstål Square Bars . Valget av en sveiseteknikk avhenger i stor grad av legeringstypen, dens tiltenkte anvendelse og de ønskede mekaniske egenskapene. For eksempel brukes MiG (metall inert gass) sveising ofte for raskere produksjon og effektiv sammenføyning av tykkere seksjoner av legeringsstål. Tig (wolfram inert gass) sveising, derimot, foretrekkes ofte når presisjon og kontroll er påkrevd, for eksempel i høy kvalitet eller kritiske sveiser der utseende og styrke er avgjørende. Stick-sveising er et annet alternativ og brukes ofte til allsidigheten, spesielt i utendørs eller tunge applikasjoner.
Riktig overflateforberedelse er viktig før sveising for å unngå å innføre forurensninger som kan svekke bindingen eller forårsake feil i sveisen. Overflaten på legering av stålkvadrater skal rengjøres av olje, rust, mølle skala eller rusk ved bruk av slipematerialer eller kjemikalier. Forurensninger kan føre til dårlig fusjon mellom basismaterialet og fyllstoffmetallet, noe som resulterer i svake ledd eller potensielle feilpunkter. For visse legeringer kan forvarme stålet før sveising anbefales for å redusere risikoen for sprekker, spesielt i tykkere seksjoner. Forvarming reduserer temperaturforskjellen mellom sveisesonen og det omkringliggende materialet, noe som gir mer kontrollert termisk ekspansjon og sammentrekning.
Overdreven varmeinngang under sveiseprosessen kan påvirke de mekaniske egenskapene til den varmt bearbeidede legeringsstålet, og potensielt føre til endringer i mikrostruktur som kan føre til sprøhet, redusert styrke eller forvrengning. Det er viktig å kontrollere varmeinngangen ved å justere sveiseparametrene, for eksempel strøm, spenning, reisehastighet og elektrodetype. Å bruke for mye varme kan føre til at materialet opplever lokal overoppheting, noe som fører til dannelse av mykere områder eller en økning i restspenninger, noe som senere kan resultere i skjevhet eller sprekker. Nøkkelen er å bruke den laveste varmeinngangen som er nødvendig for å produsere en lyd, sterk sveis uten å overskride temperaturgrensene som vil nedbryte legeringens egenskaper. Vanligvis kan bruk av en multi-pass sveiseteknikk bidra til å kontrollere varmeinngangen mer effektivt.
Etter sveising er det ofte nødvendig å gjenopprette de mekaniske egenskapene til det sveisede området, spesielt for høy styrke-legeringer. Varmebehandlingsprosessen, for eksempel stressavlastning eller annealing, bidrar til å redusere de indre belastningene som utvikler seg under sveiseprosessen og forbedrer materialets duktilitet og seighet. Den etter sveisbehandlingen innebærer å varme opp den sveisede komponenten til en spesifikk temperatur og holde den på den temperaturen i en periode før den lar den avkjøles sakte. Dette hjelper til med å myke materialet, redusere sprøhet og sikre at sveiseområdet har egenskaper som ligner på basismaterialet. PWHT er spesielt viktig for tykkere deler av legeringsstål eller høylegeringsmaterialer som er mer utsatt for stresssprekker eller forvrengning.
Fyllstoffmetallet må være kompatibelt med basismaterialet når det gjelder kjemisk sammensetning, mekaniske egenskaper og termiske egenskaper. Et fyllmateriale med lignende eller høyere styrke enn baselegeringen sikrer at sveisen tåler lignende eller enda større belastninger. Hvis fyllmaterialet har lavere styrke, kan det skape et svakt punkt i sveisen, noe som fører til svikt under belastning. Fyllstoffmaterialet skal samsvare med legeringstypen (f.eks. Lav legering, rustfritt eller verktøystål) for å sikre riktige metallurgiske egenskaper og unngå problemer som korrosjon eller sprekker. For eksempel kan bruk av fyllmaterialer med høyere seighet bidra til å forbedre sveisens generelle holdbarhet, spesielt i høyspenning eller sykliske lasting av applikasjoner.
